-
1 junior
'‹u:njə 1. noun, adjective((a person who is) younger in years or lower in rank or authority: He is two years my junior; The school sent two juniors and one senior to take part; junior pupils; He is junior to me in the firm; the junior school.)2. adjective((often abbreviated to Jnr, Jr or Jun. when written) used to indicate the son of a person who is still alive and who has the same name: John Jones Junior.) den yngre (d.y.)3. noun((especially American) a name for the child (usually a son) of a family: Do bring Junior!) guttungen, sønnen; veslajunior--------yngreIsubst. \/ˈdʒuːnjə\/1) junior, forklaring: person som er yngre eller av lavere rang• he is six years my junior\/he is my junior by six yearsde som er yngre\/av lavere rang enn meg2) ( spesielt sport) junior3) ( britisk) skoleelev i alderen 7-11 år4) (amer.) tredjeårsstudent (ved college), junior, juniorstudent, tredjeårselev (ved fireårig «high school»)5) (amer., hverdagslig) gutt, ung mann• take it easy, junior!ta det med ro, unge mann!IIadj. \/ˈdʒuːnjə\/1) junior, for\/av yngre mennesker• John Smith, JuniorJohn Smith, den yngre3) ( om rang) junior-, lavere, underordnet4) nyere, yngre, av senere dato, senerejunior to yngre enn -
2 cradle
'kreidl 1. noun1) (a child's bed especially one in which it can be rocked.) vogge2) (a frame of similar shape, eg one under a ship that is being built or repaired.) beddingvogn, slippvogn2. verb(to hold or rock as if in a cradle: She cradled the child in her arms.) vogge; holde i sin hule håndIsubst. \/ˈkreɪdl\/1) ( også overført) vugge2) ( telekommunikasjon) gaffel, holder (til telefonrør)3) (landbruk, på ljå) meiebøyle4) ( medisin) sengekrone5) ( medisin) benskinne6) ( bygg) (henge)stillas, (bevegelig) plattform7) ( sjøfart) avløpningspute, beddingvogn8) ( gravørredskap) vuggestål9) ( mineralogi) sjeidetraucradle Catholic født katolikkfrom the cradle to the grave fra vuggen til gravenrob the cradle begå barnerov (gifte seg med noen som er mye yngre enn man selv)IIverb \/ˈkreɪdl\/1) legge i vuggen2) vugge3) ( overført) oppfostre4) forklaring: holde (en stein e.l.) i sin hule hånd5) ( med ljå) slå, meiecradle the telephone receiver legge på røret -
3 develop
di'veləppast tense, past participle - developed; verb1) (to (cause to) grow bigger or to a more advanced state: The plan developed slowly in his mind; It has developed into a very large city.) utvikle(s), utfolde(s), utvide(s)2) (to acquire gradually: He developed the habit of getting up early.) utvikle, opparbeide3) (to become active, visible etc: Spots developed on her face.) utvikle seg, få, oppstå4) (to use chemicals to make (a photograph) visible: My brother develops all his own films.) framkalle•utvikleverb \/dɪˈveləp\/1) utvikle, utvikles, utvikle seg2) utfolde, utfoldes, utfolde seg3) utdanne, lære opp, øve opp4) utarbeide, utvikle, utforme, opparbeide, frembringe5) utvide, bygge ut, ekspandere, videreføre6) bebygge7) utnytte, utvikle8) legge for dagen, fremlegge, vise• she is developing a tendency to pick at childeren who are younger than her9) fremtre, bli synlig, oppstå (gradvis), vise seg (etter hvert)10) få (etter hvert), skaffe seg• if you don't repair this, you will develop engine troubledersom du ikke reparerer dette, vil du få motorproblemer -
4 me
mi:((used as the object of a verb or preposition and sometimes instead of I) the word used by a speaker or writer when referring to himself: He hit me; Give that to me; It's me; He can go with John and me.) megmegIsubst. \/miː\/, \/mɪ\/bare i uttrykkIIpron. \/miː\/, \/mɪ\/1) meg2) ( hverdagslig) jeg3) jeg, meg4) ( hverdagslig for my) min5) (gammeldags, poetisk eller amer. dialekt for myself) megah me! eller dear me! bevare meg vel!, du store min!the me generation jeg-generasjonen (på 1980-tallet)me too! jeg også!on me ( hverdagslig) jeg betalerIIIdeterm. \/miː\/, \/mɪ\/( hverdagslig for my) min• where's me hat? -
5 us
((used as the object of a verb or preposition) the speaker or writer plus one or more other people: She gave us a present; A plane flew over us.) ossosspron. \/ʌs\/, trykksvak: \/əs\/ eller: \/s\/ ( objektsform av) we1) oss2) ( hverdagslig) oss3) ( i sammenlikning) vi4) ( hverdagslig for our) vår, (det) at vi...5) ( hverdagslig for me) meg• give us a fag!be one of us være en av ossus and them eller them and us oss og dem -
6 hoppe
прыгать-er, -a/-et, -a/-et* * *hop, jump, jump* * *subst. (hest) [ som er mor til et føll] dam, mare subst. (hest) [ yngre enn 4 år] filly subst. (hest) [ på minst 4 år] mare verb. jump verb. skip (f.eks.The little girl skipped along the path.
) -
7 later
Iadj. \/ˈleɪtə\/senere, nyere, yngredet er senere enn jeg trodde \/ klokken er mer enn jeg troddeat a later date på et senere tidspunktin later times siden, i den senere tid, i ettertidof a later date av nyere dato, av senere datoIIadv. \/ˈleɪtə\/senere, siden, etter, etterpå, lengerlater on senere, etterpå, siden, lenger frem i tidno later than... senest..., ikke senere enn...see you later! vi ses!, hei så lenge!, morn så lenge!sooner or later før eller senere -
8 late
leit 1. adjective1) (coming etc after the expected or usual time: The train is late tonight; I try to be punctual but I am always late.) sein, forsinket2) (far on in the day or night: late in the day; late at night; It was very late when I got to bed.) seint3) (dead, especially recently: the late king.) avdød4) (recently, but no longer, holding an office or position: Mr Allan, the late chairman, made a speech.) avgått2. adverb1) (after the expected or usual time: He arrived late for his interview.) seint2) (far on in the day or night: They always go to bed late.) seint•- lateness- lately
- later on
- of latenylig--------sein--------senI1) sen, sent, i slutten av, mot slutten avhan står sent opp, han ligger lenge om morgenen2) for sen, forsinket3) nylig overstått, nettopp tilbakelagt, den senere tids4) ( kun foranstilt) avdøde, nylig avdøde5) ( kun foranstilt) tidligere, forrige, forhenværende, avgåtteden forhenværende\/tidligere statsministeren6) nylig avsluttet, siste tids, senest, seneste7) (gammeldags, i firmanavn) etterfølgere, efterfølgere• Late Smith & SonsSmith & Sønners Efterfølgerein late ( om måneder) i slutten avin one's late... ( om personer) i slutten av..., sist i...in the late... ( om tid) i slutten av..., på slutten av..., sent i..., sent på...i slutten av (nitten) førtiårene, på slutten av førtitalletpå slutten av sommeren, sent på sommerenbe late være sen, være forsinket, komme for sent, komme sent• don't be late! thelate den yngreslutten avlate flowerer se ➢ flowererlate fruits sen frukt, sene fruktsorterlate Gothic ( kunsthistorie) sengotikk, sengotisklate hour eller late hours sent tidspunkt, sent på kvelden, sent på nattenlate Latin se ➢ Latinthe late part of siste del avmake it late være sent ute, være sen, være lenge ute• don't make it late!ikke vær sen! \/ kom ikke hjem for sent!make late forsinke, komme for sentof late years i de senere årof late i den senere tid nylig, for kort tid sidenII1) sent, for sent, lenge2) ( poetisk) nylig3) ( gammeldags) født• Mrs. Smith, late Brownfru Smith, født Brownas late as så sent sombetter late than never bedre sent enn aldrilate at night sent på nattenlate in the day sent på dagen ( overført) i seneste laget, lovlig sent, i siste litenlate into the night til langt på natt, langt på nattlate of ( gammeldags) før bosatt i• Mr. Baker, late of Parisherr Baker, som før var bosatt i Paris \/ herr Baker, som jobbet i Paris tidligeretidligere ansatt ved, tidligere ansatt i -
9 year
jiə 1. noun1) (the period of time the earth takes to go once round the sun, about 365 days: We lived here for five years, from November 1968 to November 1973; a two-year delay.) år2) (the period from January 1 to December 31, being 365 days, except in a leap year, when it is 366 days: in the year 1945.) år•- yearly2. adverb(every year: The festival is held yearly.) årlig, en gang i året- all the year round
- all year round
- longårsubst. \/jɪə\/, \/jɜː\/1) år, årstall2) ( skolevesen e.l.) årskull3) årgang4) ( også calendar year og civil year) år, kalenderåracross the years opp gjennom åreneat somebody's years på noens alderat this time of (the) year på denne tiden av året, ved denne årstidbe getting on in years eller be getting on in life begynne å bli gammel, begynne å dra på årenebe old for one's years virke eldre enn man erby next year til neste år, innen neste år, senest neste årby the year per årfor donkey's years ( hverdagslig) på en evighet, på mange herrens årfor thousands of years i årtusenerfor years and years eller for many a long year i årevis, i\/på mange herrens årfor years to come i årene som kommerfrom year's end to year's end år ut og år innfrom year to year fra år til år, år etter årin after years i senere år, senere i livetthe incoming year det året som begynner nå, det nye åretin one's early years i ens ungdomsårin the year... i år...(up) in years tilårskommenlast year i fjorlong years ago ( litterært) for mange år sidenof late years eller of recent years i (de) senere år, i de siste åreneof the Year åretsonce in a hundred years en gang i løpet av hundre år, en gang hvert hundrede årover the years opp gjennom årene, i årenes løpput years on somebody få noen til å eldes, få noen til å se eldre utsee the old year out feire nyttårtake years off somebody få noen til å føle seg yngre, få noen til å se yngre utthis year i årwith every year for hvert år som går, for hvert år som gikkwithin a year and a day ( jus) innen år og daga year and a half halvannet åryear by year eller year after year år for\/etter åryears alderyears ago eller years and years ago for en evighet siden, for flere år siden, for mange år sidenyears and years årevis, mange herrens år -
10 posterior
pə'stiəriə(coming, or situated behind.) bak-, bakerst, seinerebakendeIsubst. \/pɒˈstɪərɪə\/1) rumpe, bakende2) forklaring: tann bakerst i munnenposteriors (spesielt amer., spøkefullt) bakdelen, enden, rumpaIIadj. \/pɒˈstɪərɪə\/1) senere, yngre2) etterfølgende3) ( anatomi) hale-4) ( hos mennesker) bakre, bak-, rygg-posterior to senere (i tid) enn
См. также в других словарях:
Neiding — Neidingswerk ist eine deutsche Wortschöpfung, die im Zuge der Übersetzung altnordischer Literatur erforderlich wurde und dem dortigen Begriff níðingsverk entspricht. Dabei handelt es sich um eine schimpfliche und zutiefst verächtliche Handlung.… … Deutsch Wikipedia
Neidingswerk — ist eine deutsche Wortschöpfung, die im Zuge der Übersetzung altnordischer Literatur erforderlich wurde und dem dortigen Begriff níðingsverk entspricht. Dabei handelt es sich um eine schimpfliche und zutiefst verächtliche Handlung. Die Quellen… … Deutsch Wikipedia
Neidstange — Neidingswerk ist eine deutsche Wortschöpfung, die im Zuge der Übersetzung altnordischer Literatur erforderlich wurde und dem dortigen Begriff níðingsverk entspricht. Dabei handelt es sich um eine schimpfliche und zutiefst verächtliche Handlung.… … Deutsch Wikipedia
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
